– Det vil alltid være ulike meninger om lavere fartsgrenser, men jeg tror mange vil være positive, særlig syklende og de som har skolebarn som bruker veiene, sier Bjørn Bjørstad Pedersen, leder i Bodø MDG til Avisa Nordland.

I uttalelsen begrunnes forslaget med kommunens ønske om å satse mer på trafikksikkerhet, aktiv transport og utvikling av en mer kompakt by med mer byliv og inkluderende byrom. Det er ikke gitt at fremkommelighet for bil skal prioriteres over trafikksikkerhet og miljø, ifølge årsmøtet.

Hele uttalelsen:

 

Fartsgrensene må prioritere de mykeste trafikantene

Når norske kommuner fastsetter fartsgrenser på kommunal vei, er utgangspunktet Vegvesenets fartsgrensekriterier. På skolevei der mange barn krysser veien til og fra skolen, er det krav om fartsgrense på 30 km/t. Utover dette gir Vegvesenet retningslinjer for når kommunene bør bruke 30, 40 eller 50 km/t på sine veier. Her er kommunene gitt noe større handlingsrom til å gjøre lokale vurderinger.

Fartsgrensene skal balansere hensynet til trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø. Hvor denne balansen går, er ikke alltid gitt. Flere ting taler imidlertid for å prioritere trafikksikkerhet, miljø og myke trafikanters opplevde trygghet høyere når fartsgrensene skal settes. 

Ifølge Rune Elvik i Transportøkonomisk Institutt (2018) er tradisjonelle beregninger av optimale fartsgrenser mangelfulle, fordi de bare inkluderer motorisert trafikk. I byene er det et mål at flere skal gå eller sykle, og lave fartsgrenser kan bidra til dette målet. Regneeksempler viser at helsegevinsten ved at flere går eller sykler, kan være større enn “nyttetapet” bilistene påføres ved at fartsgrensen i byer er lav, for eksempel 30 km/t. 

Solberg-regjeringen valgte i fjor å spesifisere at fartsgrensen for sykling på fortau er 6 km/t ved passering av fotgjengere. En tydelig og lav fartsgrense for sykkel er med på å gjøre fortauet til et trygt fristed for de mykeste trafikantene. Samtidig kan den bidra til å flytte mer sykkeltrafikk, inklusive elsparkesykler, ut i kjørebanen. 22. januar ble det også kjent at regjeringen vurderer et forbud mot bruk av elsparkesykkel på fortau.

Internasjonalt går trenden i retning av lavere fartsgrenser i tettbygd strøk. EU-parlamentet gikk i høst inn for en generell fartsgrense på 30 km/t i boligstrøk og på strekninger med mange fotgjengere og syklister. 

I Bodø har de fleste by- og boliggater fartsgrense på 30 km/t. Mange hoved- og samleveier har 40 eller 50 km/t. Noen av disse, som Hålogalandsgata og Bankgata, er imidlertid også skolevei. Andre legger opp til sykling i blandet trafikk fordi de mangler egen tilrettelegging for sykkel. 

Flere strekninger som har fartsgrense 40 km/t, som Hålogalandsgata forbi Aspåsen skole, de sentrale delene av Bankgata og øvre del av Rønvikveien, har tidligere vært foreslått nedjustert til 30 km/t, uten at Bodø kommune så langt har tatt det til følge. I Bodø, som i resten av landet, er det gjerne naboer, FAU-er ved skoler og lokalbefolkning for øvrig som har tatt initiativ til lavere fartsgrenser. TØIs gjennomganger har vist at det lokalt er liten motstand til fartsreduksjon. På bakgrunn av dette kan en spørre seg om kommunens administrative og politiske ledelse er i utakt med innbyggerne i synet på hva som er riktig fartsgrense.

Ved påkjørsler av gående og syklende reduseres sannsynligheten for å overleve eller unngå alvorlig skade vesentlig om bilen kjører fortere enn 30 km/t. I lys av Bodø kommunes satsing på trafikksikkerhet, aktiv transport og utviklingen av en mer kompakt by med mer byliv og inkluderende byrom, er det rimelig å nedprioritere bilens fremkommelighet til fordel for andre hensyn. Å sette fartsgrensen til 30 km/t på flere veistrekninger kan bidra til dette.

Miljøpartiet De Grønne i Bodø vil derfor ta initiativ til å få utredet en reduksjon av den generelle fartsgrensen fra 50 til 40 km/t på kommunale veier og gater i Bodø by, med 30 km/t som et utgangspunkt for strekninger med blandet trafikk. Utredningen skal synliggjøre behovet for eventuelle unntak fra disse fartsgrensene.