Vi gikk bak vår egen parole: Statsborgerskap – ikke til låns. Bakgrunnen for parolen er at vi ønsker å ta avstand til regjeringens praksis med å tilbakekalle statsborgerskap som straff for kriminelle handlinger som i verste fall er utført av andre, for flere tiår siden. De Grønnes svar er å innføre en foreldelsesfrist på muligheten for å tilbakekalle statsborgerskap.

Etter toget var vår talsperson og gruppeleder i bystyret Håkon Møller en av appellantene på Folkets Hus.

 Her er Håkons appell:

Da jeg ble politisk aktiv, var solidaritet selve nøkkelordet. Vi grønne kjenner oss igjen i arbeiderbevegelsens idealer om økonomisk omfordeling og sosial rettferdighet. Og i likhet med arbeiderbevegelsens klassekamp handler grønn politikk om å jobbe for noe som er større og viktigere enn oss selv.

Arbeidet for et rettferdig og likestilt Norge må fortsette. Lavtlønte arbeidstakere innen helse og omsorg har krav på bedre betingelser. Vi må jobbe for likelønn for kvinner og etniske minoriteter. Og fortsatt har vi en vei å gå for å oppnå full likestilling – mellom alle kjønn.

Men i 2017 må solidaritet handle om mer enn rettferdig fordeling internt i eget land. Alle verdens mennesker er født med den samme retten til sin del av vårt felles livsgrunnlag. Ressursene på jorda blir ikke større, men vi blir flere som deler på dem. Vi nordmenn legger allerede beslag på tre ganger mer enn vi kan kreve hvis ressursene skal fordeles likt. Mer til oss betyr mindre til andre. Og når livsgrunnlaget utarmes, øker det urettferdigheten mellom generasjonene. Det er på tide å høste av vår voksende rikdom på en litt annen måte. Her må fagbevegelsen spille en viktig rolle.

Til årets 1. mai-markering i Bodø har Miljøpartiet De Grønne foreslått parolen Statsborgerskap – ikke til låns!. I dag har vi ei regjering som synes det er greit å gjøre nordmenn statsløse uten at de har gjort annet enn å ha foreldre som en gang i tida løy til Staten. Prinsippet om likhet for loven må vike når regjeringa vil «sende et signal». De Grønne har oppfatta det signalet. Vi går til valg på å innsette ei ny regjering.

To år etter at det ble kåra til årets nyord, har det grønne skiftet blitt en klisjé. Å ikke ta omstillingsbehovet på alvor er det største tenkelige sviket overfor våre barn og barnebarn. Klimakrisa krever tøffere politiske prioriteringer. Vi må skape 10 000 nye grønne arbeidsplasser hvert år fram til 2040 for å erstatte oljejobbene og sikre velferden også i framtida.

Bioøkonomi er et viktig stikkord. Nordland kan bli selve gullkysten. Oppdrettsnæringa har gitt oss et forvarsel om hvilke fantastiske muligheter som ligger i å utnytte naturressursene. Men det må skje med respekt for naturens egenverdi.

For å få flere hender i arbeid bør vi gjøre det lettere å ansette folk. De Grønne har foreslått å kutte arbeidsgiveravgifta for lavtlønte, noe som alene vil kunne gi 30 000 nye jobber. Vi vil også fjerne arbeidsgiveravgift på lærlinger og styrke samarbeidet mellom lokalt næringsliv og yrkesopplæringsnemndene. Slik vil vi få ned den høye arbeidsledigheten blant unge.

Videre må vi satse mer på ressursgjenvinning og sirkulærøkonomi. Vi må sørge for at vi forbruker med kvalitet fremfor kvantitet. Vårt svenske søsterparti har i regjering sørga for å fjerne moms på reparasjoner og stille strengere krav til produkters levetid. I Sverige anslås mer reparasjon, gjenbruk og gjenvinning å kunne gi 100 000 nye arbeidsplasser.

Grønne jobber er trygge jobber. I lys av mulighetene som ligger foran oss, framstår det som både unødvendig, uansvarlig og usolidarisk å tviholde på en oljepolitikk som hindrer kreativitet og innovasjon, som sørger for en ensretting av norsk økonomi, og som vil gi store utslipp lenge etter at oljenasjonen Norge må være historie. Mottoet kan ikke lenger være Velferd for alle. Målet må være Velferd for alltid.