– Slik vi forstår ESA-regelverket er det ikke opplagt at veiutbyggingen er lovlig. Er det klokt å vedta dette uten å være sikker? En feilvurdering kan føre til tidkrevende og kostbare komplikasjoner både for kommune og utbygger, sa Vangelsten i forkant av bystyrebehandlingen.

De Grønne ønsket primært å utsette saken i påvente av en vurdering fra ESA. Dette forslaget fikk ikke flertall i bystyret.

Styret i lokallaget har bestemt seg for å påklage bystyrets vedtak. Under kan du lese begrunnelsen som oversendes ESA.

«Denne klagen tar utgangspunkt i sak PS 19/67 Utbyggingsavtale for bygging av offentlig kjøreveg, fortau, parkeringsplasser, turstier og hotell på Rønvikfjellet som ble behandlet av Bodø bystyre 9. mai 2019. Utbyggingsavtalen er i sin tur en oppfølging av sak PS 19/62 Sluttbehandling – Detaljreguleringsplan for hotell på Rønvikfjellet, vedtatt i samme bystyremøte, som legger til rette for etablering av hotell og konferansesenter (250-300 hotellrom) på Rønvikfjellet i inntil 8 etasjer, samt oppgradering av eksisterende offentlig parkering, etablering av ny offentlig parkeringsplass og ny og utbedret vei opp til Rønvikfjellet. 

Vi mener utbyggingsavtalen, der Bodø kommune forplikter seg til å opparbeide ny kjørevei og fortau til hotellet, kan være i strid med det generelle forbudet mot offentlig støtte. Kostnaden er estimert til 87 910 000 kroner eks. mva, jfr. notat fra Norconsult datert 12.12.2018.

Bakgrunn for klagen

Rønvikfjellet har siden 1890 huset en turisthytte og vært samlingssted for friluftsliv, stevner, turister mv. Bilveien opp til fjellet ble etablert av Bodø og Omegns turistforening i 1929. Turisthytta som ligger på toppen av fjellet i dag, ble bygget i 1965 og fremstår i dag i dårlig forfatning etter flere år uten drift.

I 1991 overtok Bodø kommune ved AS Industribygg eiendommen for å sikre området for friluftslivet. I 2001 fradelte kommunen den delen av eiendommen hvor turisthytta står og solgte denne til den private aktøren Ørnestedet AS for at de skulle drive turisthytta. Planutvalget vedtok i møte den 24.11.2009 at Ørnestedet AS kunne gå videre med planer om å bygge hotell på eiendommen.

Det ble holdt oppstartsmøte med Byplan 16.12.2009 og planoppstart med høring av planprogram ble varslet i oktober 2010. Planen ble ikke sendt på høring og planprosessen stoppet opp.

I april 2017 ble det på nytt fremmet forslag om hotell på Rønvikfjellet, nå med AB Invest AS som forslagsstiller. Siden forrige prosess var det igangsatt arbeid med ny kommuneplanens arealdel, og maktbalansen i bystyret var endret. Det ble derfor fremmet ny prinsippsak om hvorvidt man kunne gå videre med planene om hotell.

I møte den 22.06.2017 vedtok Formannskapet følgende:

«Det gis tilslutning til at utbygger går videre med planer for bygging av hotell på Turisthytta/ Rønvikfjellet. Formannskapet ber om at rådmannen, i en ny sak, utreder ny adkomstløsning til turisthytteplatået. Herunder også tilførsel av strøm, fiber, vann og avløp, samt oppgradering av parkeringsplass. Det settes høye krav til klimaavtrykk og miljøvennlige løsninger i utformingen av hotellet og tilliggende infrastruktur. I samme sak skal det også gjøres en vurdering av hvordan tilgjengeligheten for allmenheten blir ivaretatt ved bygging av et hotell i dette området. Saken legges frem for politisk behandling innen høsten 2017.»

I kommuneplanens arealdel 2018-2030 er området er avsatt til landbruks-, natur- og friluftslivsområde, samt reindrift (LNFR). Planområdet er båndlagt med hensynssone for regulering. Det vil si at det er krav om regulering etter plan- og bygningsloven. Nedre deler av Fjellveien og tilgrensende områder er avsatt til bebyggelse og anlegg, boligbebyggelse og friområde.

Hoveddelen av planområdet ligger innenfor Bodømarka som har hensynssone friluftsliv. Sonen framkommer av juridisk bindende temakart som viser hensynssone friluftsliv og naturmiljø. Innenfor sonen skal det tas særlige hensyn til friluftsliv eller bevaring av naturmiljø, jfr. bestemmelse § 9.3 i kommuneplanens arealdel. Innenfor sone 1 er det ikke tillatt med ny eller utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse eller øvrig bebyggelse.

Fjellveien som flaskehals

Fjellveien har lenge lagt begrensninger for utnyttelsen av tomta der Turisthytta står i dag. I 2008 skisserte Norconsult alternative løsninger for utbedringer av veien. Grunneier har siden den gang jobbet for å sikre midler til en slik utbedring. Det har ikke lyktes, verken gjennom Bypakke Bodø, eller gjennom kommunens ordinære budsjetter og økonomiplaner.

23. mai 2017 ble det kjent at eiendomsutvikler Arthur Buchardt ønsket å kjøpe tomta for å realisere planer om et konferansehotell med 250 rom. Buchardt la samtidig fram et krav om at Bodø kommune skulle betale for ny vei og kommunal infrastruktur fram til tomtegrensen. Tiltakshaverne mente da at kostnaden for ny vei ville beløpe seg til ca. 20 millioner kroner.

Koblingen mellom vei og hotell

Både detaljreguleringsplanen og utbyggingsavtalen behandler hotell og framtidig veiløsning som to sider av samme sak. Ifølge reguleringsplanen er hensikten «å legge til rette for etablering av hotell og konferansesenter (250-300 hotellrom) på Rønvikfjellet i inntil 8 etasjer, samt oppgradering av eksisterende offentlig parkering, etablering av ny offentlig parkeringsplass og ny og utbedret vei opp til Rønvikfjellet.» Utbyggingsavtalen skal bidra til at denne planen realiseres.

Miljøpartiet De Grønne i Bodø mener det er påtakelig hvordan den nødvendige oppgraderingen av Fjellveien for alvor ble et tema innad i Bodø kommune først når hotellplanene ble konkrete, og utbygger stilte ny vei som et krav for å gå videre med sine planer. De nødvendige midlene til investeringen ble første gang prioritert av rådmannen i forslaget til budsjett og økonomiplan 2019-2022. Bystyret valgte å ta investeringen ut av vedtatt budsjett og økonomiplan, før tiltaket til slutt ble vedtatt innarbeidet i tertial i forbindelse med at utbyggingsavtalen ble vedtatt 9. mai.

Under den politiske debatten har det vært et sentralt premiss at investeringen i ny vei skulle gi avkastning i form av nye arbeidsplasser og økt skatteinngang for Bodø kommune. Følgende sitater underbygger dette:

– Vi må handle raskt når en investor av et slikt kaliber har meldt sin interesse. Morten Melå, gruppeleder Bodø Arbeiderparti, Avisa Nordland 23.5.17

– Vi registrerer ønsket – eller skal vi si kravet – fra Buchardt. Det er ikke noen hemmelighet at det normale er at utbygger dekker disse kostnadene. Så må vi vurdere dette at veien også skal tjene andre formål. Det har vært en voldsom trafikkøkning av folk flest på veien, blant annet på grunn av Keiserstien. Så må vi vurdere om det er grunn god nok til at kommunen skal ta hele eller deler av omkostningene. Rolf Kåre Jensen, rådmann, Avisa Nordland 26.5.17

– Her har vi en som vil investere 500-600 millioner kroner. Da må vi se hva vi får til, men mer kan jeg ikke si om denne saken foreløpig. Rolf Kåre Jensen, rådmann, Avisa Nordland 26.5.17

– Planene vi er forelagt ser spennende ut og vi ønsker å se om det er mulig å slå to fluer i en smekk: Bedre vei til et attraktivt turmål og et næringsformål som erstatter det som er en skamplett. Morten Melå, gruppeleder Bodø Arbeiderparti, Avisa Nordland 13.6.17

– Om det ikke blir hotell, så blir det ikke vei. Bodø kommune kommer ikke til å bruke 88 mill. på vei om det ikke er tilknyttet hotell. Det er en høy kostnad. Men det er et håp om at det skal være til inntekts erverv, at man får et hotell og arbeidsplasser, pluss videre effekter av det. Det er positivt for byen at vi får hotell og ordentlig vei opp. Rolf Arnt Sivertsen, Bodø KrF, Avisa Nordland 24.9.19

Likebehandling av utbyggere

Ekspressbehandlingen av kravene fra utbygger har skapt reaksjoner blant næringsdrivende i Bodø. I en nettartikkel i Bodø Nu 26. mai 2017 skriver avisa at «Bodøs utbyggere er rystet» over det de anser som forskjellsbehandling. I artikkelen stilles det spørsmål ved hvorfor kommunen skal bruke penger på å legge til rette for at en utenbys investor skal tjene seg rik på hotellbygging i Bodø. Ingen av utbyggerne ville stå fram offentlig, all den tid de er avhengige av velvilje fra kommunen for å realisere fremtidige prosjekter.

7. september 2018 skrev sivilingeniør Snorre Leivseth følgende i Avisa Nordland:

– Dette er et eget prosjekt i tilknytning til hotellet. Uten ny vei blir det ikke ny «turisthytte». Det har Buchardt satt som krav for at han skal bygge nytt hotell på Rønvikfjellet. Det er en forutsetning som kan komme til å koste kommunen og skattebetalerne dyrt, og som strider mot vanlig praksis for dekning av kostnader i forbindelse med byggeprosjekter i Bodø.

Også Bodøs varaordfører har vektlagt dette poenget. I et intervju med Avisa Nordland 12. juni 2017 sier Synne Bjørbæk følgende:

– Det er også slik at det er helt vanlig at utbygger selv må dekke kostnadene til infrastruktur. […] Å gjøre om på denne politikken vil få konsekvenser utover den aktuelle saken.

Bjørbæk m.fl. har blant annet vist til utvidelsen av City Nord som ble fullført i 2011. I utbyggingsavtalen mellom COOP Sambo BA og Bodø kommune fra september 2008 forplikter COOP Sambo seg til å «planlegge, finansiere og bygge teknisk og grønn infrastruktur» (med noen mindre unntak) innenfor reguleringsplanen bystyret vedtok 19. juni samme år. Størstedelen av avtalen knyttet seg til opparbeidelse av Gamle Riksvei, som i likhet med Fjellveien er kommunal vei.

Miljøpartiet De Grønne i Bodø er bekymret for at Bodø kommune gjennom utbyggingsavtalen med AB Invest AS forskjellsbehandler utbyggere. Vi frykter at avtalen er starten på en ny praksis der (enkelte) utbyggere får særskilte privilegier i form av kommunal støtte til opparbeidelse av nødvendig infrastruktur.

Forholdet til regelverket om offentlig støtte

For at det skal foreligge ulovlig offentlig støtte må seks vilkår være oppfylt samtidig[1]:

1. Mottaker av støtte er et foretak som utøver en økonomisk aktivitet (foretaksvilkåret)
2. Støtten er gitt av staten eller av statsmidler i enhver form
3. Støtten innebærer en økonomisk fordel for mottakeren
4. Støtten begunstiger enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester
5. Støtten kan virke konkurransevridende
6. Støtten kan påvirke samhandelen mellom EØS-landene

Vilkårene 1 og 2 er utvilsomt oppfylt ved at AB Invest utøver økonomisk virksomhet og at det er offentlige midler som skal brukes for å bygge veien. At utbyggingen av veien sammenfaller med de konkrete hotellplanene, og har vært et vilkår fra AB Invest sin side, er relevant for Vilkår 3 og 4. Regjeringens veileder[2] trekker fram to relevante eksempler på støtte som innebærer en økonomisk fordel for mottageren:

• Offentlig finansiert utvikling av infrastruktur som kommer enkelte foretak/grupper av foretak til gode, uten at foretakene betaler vederlag
• Kryss-subsidiering mellom offentlig virksomhet og konkurranseutsatt virksomhet, for eksempel ved at førstnevnte dekker felleskostnadene for begge aktiviteter.

Finansiering av veien vil komme AB Invest til gode uten at de betaler vederlag til kommunen. Dermed kan det også argumenteres for at Vilkår 4 er oppfylt. Dette kan samtidig sier å være en kryss-subsidiering siden kommunen med utbyggingen dekker felleskostnader for hotellet og for offentlig bruk av veien, f.eks. til friluftsliv.

Et eventuelt hotell på Rønvikfjellet vil kunne markedsføre seg som et unikt produkt i både i Bodø og i regionen, noe som da har blitt muliggjort gjennom den offentlig finansierte veiutbyggingen. Dette vil oppfattes som konkurransevridende for konkurrerende hoteller i Bodø og i regionen, og dermed oppfylle Vilkår 5. Det unike med konseptet vil også kunne ha betydning for vurderingen av Vilkår 6. Hotellet betegner seg som et konferansehotell, som vil kunne ha internasjonal relevans. Hotellet vil kunne tiltrekke seg internasjonale konferansearrangører og med den betydelige andelen av internasjonale turister til regionen vil hotellet påvirke internasjonal konkurranse.

Oppsummering

Gjennom denne klagen har vi prøvd å synliggjøre hvordan vei- og hotellplanene henger uløselig sammen, og hvordan AB Invests inntreden har fremskyndet kommunens prioritering av veien. Vi mener uttalelser fra politisk og administrativ ledelse støtter opp om dette. Det samme gjør kommunens økonomiske situasjon, der rådmannen understreker at investeringsnivået er kritisk høyt, og det faktum at veien ikke tidligere har vært innarbeidet i kommunens økonomiplan – ei heller i vedtatt økonomiplan for 2019-2022.

Med bakgrunn i dette imøteser vi deres vurdering av saken.»

[1] https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/nfd/dokumenter/veiledninger/veileder_offentlig-stotte.pdf

[2] ibid