Miljøpartiet De Grønne går til valg på å styrke Bodø kommunes klimainnsats. Nå vil partiet høyne kommunens klimamål fram mot 2030. – Bodø må sikte mot minst 70 % kutt, sier førstekandidat Håkon Møller.
– Ifølge FN må verden halvere utslippene de neste elleve årene hvis 1,5-gradersmålet skal kunne nås. Som betydelig eksportør av klimaendringer har Norge et opplagt ansvar for å kutte mer enn dette, og det største kuttpotensialet er i byene, sier hun.
Klimamålet har betydning
Så langt er ikke norske politikere kjent for å nå egne klimamål. De to MDG-erne mener likevel det er viktig hva slags utslippsmål man sikter mot.
– I Bodø har vi fått gjennomslag for å innføre egne klimabudsjetter fra 2020. Her skal rådmannen vise hvordan kommunen kan bevege seg mot 2030-målet, år for år og sektor for sektor. Ambisjonsnivået kommer til å påvirke disse budsjettene. I tillegg vil et mer ambisiøst mål bidra til å sikre at kommunen alltid tar klimahensyn i sine beslutninger. Det skal ikke lenger være mulig å prioritere ned klima, mener Møller.
70 % kutt kan høres mye ut. Men Møller og Hansen mener målet er innen rekkevidde.
– Fra 2015 til 2016 reduserte vi utslippene med 12 %, blant annet fordi fjernvarmeanlegget Keiseren ble satt i drift. Det viser at det er mulig å kutte utslipp raskt. Dessverre økte utslippene igjen til 2017, og er nå på nivå med for ti år siden, påpeker Møller.
– Først og fremst bør vi følge opp dagens klimaplan på en forpliktende måte. Planen ble vedtatt i mai i år, men er allerede brutt på flere områder. Konferansehotellet på Rønvikfjellet bryter med punktet om kompakt og grønn byutvikling, mens forbudet mot nedbygging av myr er brutt i hyttesaken på Kvalnes, sier Hansen.
Ser til hovedstaden
– Oslo har gått foran og vist at kommunene kan kutte utslipp til tross for at regjeringa somler. Samtidig har vi andre forutsetninger her hos oss. I Bodø er det ikke biltrafikken, men sjøfart og bygg- og anleggssektoren som er de største utslippskildene. Innen sjøfart vil det skje mye innen elektrifisering og hydrogendrift det neste tiåret. Innen bygg og anlegg kan kommunen stille strengere krav som byggherre, sier Møller.
– I tillegg har sammenlignbare kommuner langt høyere ambisjoner enn oss. Tromsø skal kutte 85 %, Stavanger 80 %, mens Bergen og Oslo skal bli klimanøytrale innen 2030. Vi kan ikke være bekjent med å ha målsetninger som ligger langt under dem, skyter Hansen inn.
Da bystyret vedtok ny klima- og energiplan før sommeren, ble forslaget om 70 % kutt stemt ned. Nå forbereder De Grønne seg på å fremme forslaget igjen.
– Bystyret har erklært at vi befinner oss i ei klimakrise. Nå må vi handle deretter, sier Hansen.
– Ifølge målingene ligger de store partiene an til å trenge støtte fra De Grønne for å få flertall. Vi registrerer også at en av de mest aktuelle ordførerkandidatene flagger klima og miljø som en hovedsak i valgomatene. Vi vil ha økt klimainnsats som et av våre hovedkrav i forhandlinger etter valget, og har tro på store gjennomslag her, avslutter Møller.
