8. desember 2016 – for litt over to år siden – gjorde bystyret i Bodø et historisk vedtak. Da vi politikere ba styringsgruppa i Bypakke Bodø utrede en ny fase av bypakka, la vi for første gang til grunn at transport- og arealplanleggingen i Bodø skal ta utgangspunkt i nullvekstmålet, som betyr at byen vår skal kunne vokse og utvikle seg videre uten at biltrafikken øker. Det var også en del av kommunens innsats for å posisjonere oss med tanke på en framtidig byvekstavtale – et spleiselag mellom stat, kommune og fylkeskommune som skal sikre en grønnere areal- og transportplanlegging i storbyene.

Dette var et modig vedtak. Både fordi det var et tydelig brudd med tidligere planlegging i bilbyen Bodø, men også fordi vi allerede da visste at nye tiltak i Bypakke Bodø ville måtte finansieres gjennom bompenger.

To år senere, i forbindelse med budsjettbehandlinga i desember 2018, gjorde vi et nytt, framtidsretta vedtak. Etter forslag fra Miljøpartiet De Grønne vedtok et enstemmig bystyre at kommunen heretter skal styre etter 1,5-gradersmålet – et mål det er nødvendig å nå hvis vi skal unngå de mest alvorlige konsekvensene av den globale oppvarminga. Selv om det kan være vanskelig å peke på hva 1,5-gradersmålet innebærer i konkret politikk, betyr det utvilsomt at klimahensyn må vektes tyngre enn før sett opp mot andre samfunnsinteresser.

På bakgrunn av bystyrets bestilling i 2016 har styringsgruppa i Bypakke Bodø utarbeidet et forslag til nye prosjekter i fase 2. Her finner vi en rekke viktige tiltak for trafikksikkerhet, folkehelse og grønn transport i Bodø. Blant prosjektene er sårt tiltrengte utbedringer av Nordstrandveien og Hålogalandsgata, sammenhengende ekspressykkelvei fra Hunstadmoen til Bodø stasjon (strekninga Bodøelv-Thallekrysset ligger allerede inne i første fase), oppgradering av Sjøgata, bedre framkommelighet for bussene og elektrifisering av bussparken, samt en pott på 35 millioner kroner til ulike trafikksikkerhetstiltak.

Etter behandlinga i formannskapsmøtet i januar så det mørkt ut for den nye, grønne bypakka. Formannskapet innstilte på en kompromissløsning som blant annet satte Hålogalandsgata på vent. Sammensetningen av bystyret tilsa imidlertid at bystyret ville si nei til alle de foreslåtte prosjektene. Begrunnelsen var motstanden mot økte bompenger, som i styringsgruppas forslag skulle økes fra 16 til 20 kroner (minus rabatt med bombrikke).

Formannskapet la vekt på at prosjektene skulle realiseres senere gjennom økte statlige bidrag. Både kommunens administrasjon og statlige myndigheter har vært tydelige på at statlig medfinansiering ikke er noe vi kan vente oss med det første. Bodø kommune jobber for at ordningen med byvekstavtaler skal utvides i neste nasjonal transportplan. Den vil gjelde fra 2022. Skulle vi nå fram, vil det likevel gå flere år før en avtale er i havn. Til sammenligning venter Tromsø og fire andre byer som kvalifiserte for byvekstavtaler i 2014, fortsatt på å få inngå sine avtaler.

Med andre ord: Å si nei til hele eller deler av fase 2 nå, ville i realiteten bety at viktige tiltak for sykkel, gange og kollektiv ble utsatt på ubestemt tid.

Fram mot bystyremøtet 7. februar har Miljøpartiet De Grønne jobbet målbevisst for å øke oppslutninga om styringsgruppas forslag. Paro Lyngmo og jeg har hatt innlegg på trykk i avisene, og samme dag som bystyremøtet skulle ta sin beslutning, var jeg ute i Bodø Nu for å formidle administrasjonens svar om den manglende realismen i formannskapets vedtak.

Lettelsen var stor da både Høyre og Arbeiderpartiet gjorde det klart at de var villige til å gå for styringsgruppas forslag i sin helhet. SV, KrF og Venstre ble også med, i et sjeldent eksempel på tverrpolitisk enighet om et avgjørende grep for et grønnere framtids-Bodø.

Mens FrP har vært konsekvent i sin bompengemotstand siden 2016, var det leit å se at både Senterpartiet og Rødt snudde da pakken skulle vedtas. Rødt har ved flere tilfeller vist til de gule vestene i Frankrike, og advart mot folkelig opprør hvis Bodø bystyre vedtok å rullere på bypakka vår.

Flate avgifter kan ramme usosialt. Det er likevel et tynt grunnlag for å påstå at noen kroner ekstra i bompenger ville ramme mer usosialt enn å vrake de nye prosjektene i bypakka. Er det sosialt å la skoleveier som Nordstrandveien og Hålogalandsgata ha like høy ulykkesrisiko som i dag? Er det god sosialpolitikk å sørge for at de som ikke disponerer bil, eller som har råd til én bil der dagens bilbaserte infrastruktur tilsier to, skal ha dårligere framkommelighet enn andre? Og hva med behovet for raske klimakutt fra veitransporten, som står for 30 % av klimagassutslippene i Bodø? Det burde være en del av vurderinga til et parti som Rødt, som tradisjonelt har holdt miljøfanen høyt.

De gule vestene i Frankrike er en mangfoldig bevegelse. Men det er ikke en ren protestbevegelse mot grønne avgifter. Det som utløste protestene, var kombinasjonen av høyere miljøavgifter og en skattepolitikk der de rikeste i mindre grad skulle bidra til fellesskapet. Miljøpartiet De Grønne og Rødt finner hverandre i ønsket om en mer progressiv skattepolitikk. Men for De Grønne er det uaktuelt å utsette klimakampen til samfunnet er 100 % sosialt rettferdig. Vi gjør lurt i å huske på at alle i som lever i det 21. århundrets Norge historisk sett er en del av en elite, målt i muligheter, trygghet og ressurstilgang. Det plasserer oss midt i skuddlinja for våre egne etterkommeres eliteforakt i løpet av en generasjon eller to.

Det er ikke bare gule vester som mobiliserer ute i Europa. Skoleelever streiker for klimaet. I Brussel har mer enn 70 000 mennesker krevd handling og lederskap i møte med klimatrusselen. Inspirert av tenåringshelter som Greta Thunberg og belgiske Anuna De Wever har det oppstått en ny, sosial bevegelse som krever global klimarettferdighet på vegne av dagens unge.

Et stort flertall i Bodø bystyre har prioritert hensynet til denne generasjonen. Vi har fulgt opp egne vedtak og vektlagt behovet for en grønn, solidarisk og fremtidsretta utvikling av byen får. Framtida vil vise hva ungene våre kommer til å huske oss for – 3,20 kroner ekstra i bompenger, eller tidenes satsing på klima, trafikksikkerhet og grønn transport i Bodø. Selv kommer jeg til å huske dette vedtaket som et av de aller viktigste fra denne fireårsperioden i Bodø bystyre.

Håkon Møller
Gruppeleder, Miljøpartiet De Grønne i bystyret